Jane + Kine // Bifrost vielse i egen hage og bryllupsfeiring på Hotell Terminus
Har du noen sinne vært med på en Bifrost vielse?
Det hadde ikke jeg heller før jeg ble invitert med for å dokumentere og forevige ekteskapsingåelsen til Jane og Kine og den etterfølgende bryllupsfesten på Grand Hotel Terminus i Bergen Sentrum.
Mitt første møte med Jane og Kine var tidlig en høstmorgen. Jeg ble invitert hjem til de på en kopp morgenkaffe og bryllupsprat. De hadde nettopp flyttet inn i nytt hus, og kunne stolt vise frem den store hagen som omkranset det. “Her skal vi stå når vi gifter oss” sa de i kor når vi kom til det litte platået av skiferstein som sto som en liten scene i den store hagen. Hagen var full i frukttrær og bærbusker, og vi pratet om foredling og hermetisering mens de viste meg rundt det lille paradiset de hadde skaffet seg.
Mellom bryllupsprat og alt annet meldte det seg rungende latter fra de to brudene, mens de holdt hender og delte kjærlige blikk mens de snakket om dagen de hadde i vente.
Bifrost vielse
Når vi satt oss ned for å planlegge bryllupsfotografering og bryllupsdagen kunne de fortelle at de ville bli viet med en Bifrost vielse. Dette var nytt for meg, og nyskjerrig som jeg er ba jeg de fortelle om alt jeg trengte å vite, og hvordan en slik vielse spiller seg ut. Jeg ville lære alt og søg til meg alt av informasjon om denne spennende måten å gifte seg på. Det er så gøy med noe nytt!
En slik bryllup har oftest blitt kalt for et “hedensk bryllup” og bygger på norrøne tradisjoner. Vielsen foretas av Åsatrufelleskapet Bifrost som har vært et registrert trossamfunn siden 1996 og har vigselsrett. Selve trossamfunnet tar avstand fra all form for diskriminering på grunnlag av kjønn, herkomst, seksuell legning og jobber for en rekke ting de mener burde være annerledes, det mest grunnleggende er at de er opptatt av hvordan man er og oppfører seg som menneske. Det er her og nå, og hvordan man er mot andre som er det viktigste, og dette synes jeg beskriver brudeparet så vannvittig godt - for varmere, rausere og blidere bruder skal du lete bra lenge etter.
På bryllupsdagen til Kine og Jane ble jeg møtt med tjukk tåke når jeg sto opp om morgenen. Den var så tjukk at jeg ikke kunne se bilen min som sto parkert rett utenfor kjøkkenvinduet. Det er noe som skjer når det er tåke, det er som om hele verden går litt saktere, alle lydene dempes og man tenker bare på det som er akkurat her, akkurat nå. Og det kunne vel ikke passet bedre enn når akkurat disse to skulle gi hverandre sitt ja?
Mystikken i luften ble værende, og i hagen til brudeparet var det stemningsfullt med lanterner i trærene, regnbueflagg i gresset og langs stien som viste vei til hvor vielsen skulle finne sted. Det var klart for bryllup!
First Look Fotografering
Mens gjestene sakte begynte å finne frem, sto Jane med det største epletreet i hagen og ventet på ett av de største øyeblikkene for dagen. Hun skulle endelig gjenforenes med Kine slik at de sammen kunne forsette dagen. Vi hadde på forhånd avtalt en first look fotografering, eller første-blikk om du vil.
Dette er noe jeg ofte anbefaler til de som velger å ha en mer utradisjonell vielse, slik at de ikke går glipp av øyeblikket hvor de ser hverandre for første gang på bryllupsdagen sin. Det høres kanskje corny eller cheesy ut, med tro meg - det skjer noe med deg på bryllupsdagen din. Du blir myk, nostalgisk og rå - så dette er et øyeblikk du ikke ønsker å være foruten. Det beste er at det også gir dere litt tid før vielsen sammen, hvor dere kn finne hverandre og kanskje lande litt før showet starter.
Med nesen vendt mot epletreet tok Jane noen dype åndedrag full av forventning, og bak hun kom den nydelige bruden Kine i en lyseblå brudekjole.
Bifrost Vielse
Paret hadde satt opp en sirkel av skiferstein, lykter og regnbueflagg, et symbolsk rom hvor vielsen skulle finne sted. Å gå inn i en sirkel representerer overgangen til noe nytt og hellig, og gir seremonien en ekstra dimensjon. En Bifrost-vielse følger en struktur inspirert av gamle norrøne skikker, men den tilpasses ofte etter parets ønsker. Vielsen ble holdt av en Gode (mann) Og en Gydje (kvinne) fra Åsatrufelleskapet Bifrost. Jeg fulgte spent med mens fingeren gikk amokk på utløserknappen på kamerane, her var det mye nytt å fotografere!
Før vielsen startet måtte hagen lyses i ve, som betyr å helligjøre stedet. Det kan gjøres på flere måter, på denne dagen valgte Gydjen å bruke havregryn som hun kastet ut over hagen og plassen mens hun ropte til de fire verdenshjørnene:
”Vetter i nord vern vårt ve
Vetter i øst vern vårt ve
Vetter i sør vern vårt ve
Vetter i vest vern vårt ve”
havregrynene blir brukt som en gave til gudene. Hun ba også høyt om velsignelse fra guder som Frigg - ekteskapets gud, Frøya -gudinnen for kjærlighet og Tor som er beskytteren. Dette ga en høytidelig og spirituell start på seremonien.
Sammen med hver sin forlover sto Kine og Jane mot hverandre og smilte, rundt dem sto alle som de begge holder nær og kjær. Alle fulgte godt med når vielsen skulle starte, med store smil og noen våte øyekroker.
Janes forlover fikk æren av å ringe inn til vielse og seremonien startet med en høylytt sang fra Goden som nermest fikk bakken til å riste. Deretter forsatte vielsen slik de ofte gjør, med troskap til hverandre. Men det som er annerledes er at under store deler av seremonien holder brudeparet sammen med goden i en edsring. En stor ring smidd i jern. Istedenfor å bare si “ja” i denne vielsen, spurte goden brudene i hvilket ærend de var komt med, hvor de begge proklamerte at de var der for å gifte seg. Rett og slett.
Håndfaste
En av de mest betydningsfulle delene av vielsen var håndfaste-ritualet, hvor parets hender ble bundet sammen med et bånd. Dette er en urgammel skikk som representerer en pakt mellom de elskende – en fysisk og symbolsk handling som viser at de nå er knyttet sammen i liv og skjebne. Under denne delen av seremonien sa de sine løfter til hverandre, mens båndet forsiktig ble surret rundt hendene deres av goden En ekstra fin og personlig detalj var at båndet var i regnbuens farger. Etter håndfaste-ritualet utvekslet de ringer, etterfulgt av det alle venter på - brudeparets første kyss!
Skål i mjød med gode ønsker
En Bifrost-vielse avsluttes ofte med at paret deler en skål med mjød eller øl. Dette symboliserer fellesskap og feiring, og er en gest som også ble praktisert i vikingtidens bryllup. Kine og Jane startet med å ta dagens første skål til hverandre, tett etterfulgt av at gjestene en etter en utbragte en skål for de nygifte, sammen med noen velvalgte ord for å ønske de lykke til på livets eventyr. En magisk måte for alle gjestene å være involvert i vielsen på som gjør den til noe helt eget.
Etter vielsen ble det mingling i det nygiftes hage med omvisning av nytt hus. Det var mange som hadde reist lang, så gjensynsgleden var stor hos flere. Etter et lite pusterom tok jeg med meg Jane og Kine videre, og vi reiste sammen til den andre siden av byen for å ta brudebildene.
Bryllupsfotografering ved Hordamuseet
Jane og Kine ønsket å ta bryllupsbildene på Hordamuseet i Bergen Vest, og det var det ingen tilfeldig grunn for. Kine har jobbet der tidligere og har en tilhørelighet til plassen. Desutten så passer det jo unektelig godt til tematikken.
Hordamuseet som ligger på Sted er et friluftsomrde som gir et levende innblikk i Vestlandets kulturhistorie. Museumet består av en rekke historiske bygninger, båter og arkeologiske funn som forteller hvordan vestlandsfolket har levd gjennom tidene. Her finner du et gårdsanlegg fra 1700 - 1800 tallet, naust og stabbur som gir en autentisk følelse av hvordan livet var. Ikke minst så er de utrolig fotogene.
Tåken var ikke å finne lengre her, og solen sto høyt på himmelen. For å ikke få så harde skygger måtte jeg være kreativ med lyset og heller omfavne det istedenfor å krangle med det.
Jeg har det som regel alltid gøy når jeg jobber sammen med andre, men å fotografere Jane og Kine var en ekstra fin dag på jobb. Vi hadde det så gøy, lo masse og jeg koste meg rett og slett glugg i hel! Det var også veldig spennende å oppleve Hordamuseet fra et annet perspektiv, hvor Kine kunne vise vei til plasser jeg ikke har vært før, selvom jeg har vært på tur der flere ganger før.
Etter et par timer med parfotografering satte vi oss i bilen og kjørte mot sentrum hvor bryllupsfesten sto for tur.
Bryllupsmiddag på Grand Hotel Terminus
På Grand Hotell Terminus midt i Bergen sentrum var det duket for storslått bryllupsmiddag. Her ble gjestene møtt med champagne når de ankom hotellet og i selskapslokalet var det pyntet med hvite duker, levende lys og blomster som sto i stil til bryllupstemaet.
Det tok ikke lang tid før alle kunne sette seg til bords og få servert første matrett, og samtidig høre kveldens første tale.
Talene som ble holdt for Jane og Kine kom rett fra hjertet, og de var hjertefølte med gode ord. Noen var hysterisk morsomme som fikk hele lokalet til å dirre av latteren som fyllte rommet.
Det er ikke hver dag man møter mennesker som føles som føles som gamle venner og treffer deg rett i hjerteroten. Men for meg så var det akkurat det jeg følte ikke bare med Kine og Jane men med hele brudefølget. For en ære det var å få forevige disse minnene. Tusen takk for tilliten.
Her er Jane og Kines egne ord om deres opplevelse med meg som deres bryllupsfotograf:
Vi er så utrolig glade for at vi fant Kristine da vi lette etter en bryllupsfotograf. Hennes unike stil, grundige profesjonalitet, åpenbare lidenskap for arbeidet hennes, klare kommunikasjon og dype ærbødighet for en bryllupsseremoni noe utenom det vanlige gjorde oss trygge på at vi hadde valgt rett person til å dokumentere bryllupsdagen. Det har vært en absolutt glede å ha Kristine som bryllupsfotograf, og vi kunne ikke vært mer fornøyd med resultatene. Hvert eneste fotografi bringer frem fantastiske minner og minner oss om våre kjære venner og familie, hvis sjeler hun klarte å fange på kamera. Hun får våre beste anbefalinger!